August 29, 2013

Utdanning og jobb?

Folk har også rista på huet til meg når de har spurt om hva jeg vil bli. I tiende hadde jeg ikke noe svar på det, ikke siste året på videregående, og heller ikke nå. Men jeg tror det går fint jeg. Det har gått fint så langt. Det finnes ikke "farlig" i å ta ett, to eller tre år fri fra studier. Jeg tok to, og det gjorde meg så himla godt. Jeg merker nå at det er gøy å lære igjen, men jeg kunne aldri tenkt meg å starte rett etter videregående. Selv de skoleflinke kan være skoleleie.

Jeg brukte mine to år på militæret og på å jobbe og reise. Jeg storkoste meg, følte at jeg gjorde noe viktig, og lærte så utrolig mye om verden. For det er ikke bare skoleverket som utdanner folk. Det gjør livserfaringer også. Jeg så, opplevde og hørte historier om scenarioer jeg ikke kunne tenkt meg til på forhånd, jeg lærte masse om respekt og tålmodighet. Og da jeg jobba som lærer i Sør-Afrika fikk jeg kjenne på følelsen av at noen behøvde, og hadde bruk for, min hjelp. Jeg føler enda at jeg burde vært der nede og fortsatt arbeidet. Et år på folkehøgskole eller i jobb vokser man også på. 

Ingenting er bortkastet. Så om du ikke har noe svar på standard-spørsmålet "hva vil du bli?", ta deg tid.  Man modnes med alderen, og jobben vi muligens ender opp med å ha i førti år, den stikker ikke av. 

Jeg har begynt på en bachelor i internasjonale studier og vet enda ikke hvor jeg har lyst til å jobbe hen - jeg bare veit at jeg vil jobbe med folk utenlands. Og det kan jo være så mangt. Det jeg bruker å si er at så lenge man studerer noe man liker, så kommer man langt. Jeg ville aldri valgt å studere noe bare fordi jobbmulighetene var mange og lønna god. Aldri. Man kommer lengst med det man trives med.


- Så: Hva vil du bli? Klovn? Trampolinemester? Postbud? Sjukepleier? Allviter? Gal? Voksen? Veit ikke?

2 comments:

  1. Jeg er så heldig at jeg har visst hva jeg vil bli siden barneskolen, omtrent. Og selvom det har virket vanskelig og uoppnåelig til tider, så er det nå innen rekkevidde. Og det føles utrolig digg.

    ReplyDelete
  2. Vel, jeg vet ikke! Jeg håper det er som du sier, at studiene jeg liker tar meg ett sted :) Men, jeg har aldri vært skolelei og er veldig fornøyd med å begynne rett på psykologi - selv om det av og til føles som om jeg burde tatt ett friår og lært å kjenne meg selv litt bedre. Jaja, tenker jeg - jeg kan jo reise resten av livet også! :) Har en drøm om å jobbe litt som frivillig også :)

    ReplyDelete