June 22, 2013

It was about time, man

Mens våre fire maskiner surra og gikk, hos den indiske laundromaten på onsdag, fylte vi dagbøkene våre med blekk. Skriver helt utrolig mye om hver dag her. Mye mer enn da jeg var i Kina. (Det har nok noe med trivselen å gjøre. Jeg føler meg så hjemme hos vertsfamilien her, og jeg kunne ikke fått en bedre romkamerat.)
Vel hjemme fikk vi hjelp av The Cuddles (bikkja til vertssøskenbarn) til å henge opp klesvasken vår. (les: han trådde i beina på oss. Den hunden er akkurat som ei matte og adlyder ingen beskjeder. Det er enest når noe truende banker på døra at han bjeffer som om han er en svær schæfer som kan redde hele gjengen.)
Er veldig godt å ha en dunge rene klær igjen. Kritt, barnefingre og kulde gjør at det går unna.
På fredag var Grandma superheltinne og reddet inn de to siste collegejakkene fra pøsregnet Jeg lå og sov... Takketitakk!


//
We filled our diaries with ink while waiting for our four washing machines, by an indian laundromat on wednesday. (I'm writing a lot more down here, than in China. I think it has something to do with me liking this place so much better. I feel so at home by my host family, and I've gotten the best roomie.)
The Cuddles(the dog of my host cousin) helped us to hang up the laundry back home. (read: he was just interrupting with walking between our feet. That dog doesn't move before you step on him. And the only time he acts like a dog is when someone unknown knocks the door. He then barks as he was a schaefer or something big.)
It's so nice to have some more pants to choose between again. Chalk, childrens fingers, and cold weather makes the pants just "disappear" from the drawer. 
Super-Grandma saved two of the hoodies from beeing soaking wet on friday - I was sleeping... Thank you!

Follow on Bloglovin

No comments:

Post a Comment