April 30, 2013

The military and me

Reisen min i Kina har fått meg til å savne militærlivet enda mer enn før jeg dro. For hver tjuende meter ute i gatene i Beijing var det et nytt uniformert menneske. Uten å tenke meg om søkte øynene mine etter detaljer som press i ermet, velstrøket rygg, blanke sko, god holdning og outstanding marsjteknikk.

Og da vi gikk som gruppe fullt påpakka med ryggsekker, vesker og det som er, gikk jeg min vante gang med kjeften lukka rett bak tur-guiden. Hvor vi skulle spilte ingen rolle for meg. Akkurat som om jeg skulle være bak det gamle befalet mitt. Hei løytnant!

Jeg har så alt for mange bilder av uniformerte kinesere. Og det ække lov engang.

foto:priv. (c)

- Hvilket likte du best?

//

My travel has made me miss the military life even more than I did before I left Norway. For each twentieth meter in the streets of Beijing there was an uniformed man. Without even thinking I seeked for well ironed shirts, polished shoes, good posture and outstanding march technique.

And when we were walking around as a group, with our big backpacks, I didn't say a word. I just followed our tour-guide without even questioning where we were going. Exact the same way as in the military. Hello Lieutenant!

I have way to many pictures of uniformed chinese men. Illegaly many.

- Which one do you like best?

Follow on Bloglovin with bloglovin' or by e-mail (fill in your e-mail adress in the white field to the right.)

1 comment: