April 7, 2013

The Dharavi Slum

Mumbai 03.04.13, dag 12

Da vi kom til den overbefolkede byen Mumbai, i staten Maharashtra, ble bagasje slengt inn på rommet, seks bananer slukt, og etter fem minutter rask gange kom vi fram til den lokale togstasjonen. Indias mest befolkede togstasjon. Takk og lov for at det ikke var rushtid da vi dro, det var fullt nok likevel. Å få tjue personer ( gruppa pluss tre guider) av og på tog, som står i ro på perrongen i toppen 15 sekund, var rimelig stressende. Men vi klarte det fint. Og ja, mennesker henger ut av togene slik du ser på tv.

foto: priv. (c)

Toget brakte oss til "femstjerners-slummen" Dharavi, hvor vi brukte halvannen time på å vandre rundt og få insider information fra de unge lokalguidene våre. (Guiden (22) som fulgte gruppa mi hadde selv vokst opp i slummen, og  lært seg engelsk via youtube-videoer og gjennom samtale med venner som også kunne litt.)

(Det var fullstendig fotoforbud i slummen. Jeg kommer til å motta link til bilder fra proffe fotografer på mail, inntil da kan dere google Dharavi og se bilder der.)

Alle tanker jeg hadde om hvordan det var å leve i en slum fikk seg en real overhaling. Ja, det er skittent og bakteriefullt, men jeg hadde aldri kunne drømt om at en slum kunne være et så velorganisert samfunn. De hadde et eget byråd, egne fabrikker, bakerier og butikker, advokater, leger, skoler og sykehus. En vanlig arbeidsdag var i snitt på ti timer, og jobbet mennene flere timer fikk de overtidsbetaling. Må nevnes at skolen ikke fungerte så bra som den burde - lærerne var godt utdanna, men hadde lagt seg til den uvanen å skravle med hverandre istedenfor å undervise, så elevene endte opp med å bruke skoledagen på cricket. Og arbeidsforholdene hos de som smeltet plasten kunne vært bedre. Arbeiderne hadde tilbud om masker og vernebriller fra arbeidsgiverne sine, men bestemte etter egne erfaringer at disse ville de ikke bruke, for de så ikke noen ting og klarte heller ikke puste skikkelig om de brukte dette utstyret. Valgets kvaler.

I Dharavi er det plast og lær-industrien som er de største inntektskildene. De samler inn råmateriale, sorterer, behandler, og omformer både plasten og læret helt til de har et nytt, fint produkt som kan selges videre. (Plastkuttemaskinen de bruker er laget i Dharavi, og importeres faktisk til store fabrikker i Kina.) De har også et eget pottemakeri - potter som du gjerne kan finne på marked i Pushkar. Til sammen er den samlede årsinntekten for de 200 000 menneskene i "femstjerners-slummen" på over 700 MILLIONER PUND(ca. 6 mrd.NOK!)

Vi vandret gjennom smale passasjer hvor det bare var plass til én om gangen og hvor vi måtte bøye oss for sammensurrede ledninger. ( Til tross for noe som så ut som et kaos av ledninger kunne Sager, lokalguiden min, fortelle at elektrisitetsproblem var ekstremt sjeldne.) Vi så de eldre barna spille cricket, de yngre lekte med fotballer, falt overende og lo, mens mødrene passet på, og mennene arbeidet hardt for at familien skulle ha noe å leve av.

Samfunns-spiriten i Dharavi er positiv. For omtrent en ti år siden forsøkte indiske myndigheter å jevne slummene med jorden, og tilbød istedenfor slum-innbyggerne å flytte inn i nye høyblokker som ville blitt bygd istedenfor. Innbyggerne i blant annet Dharavi satte seg virkelig på bakbeina, og klarte å beholde samfunnet sitt. Det lille supersosiale samfunnet som står på egne bein, hvor de føler seg trygge og ikke trenger å låse dørene før de går til sengs om kvelden.

Jeg kunne skrevet ei bok om inntrykkene fra Dharavi. De er så mange, og besøket der kommer jeg nok alltid til å ha med meg.

Om du er interessert i å få en lignende opplevelse sjekk ut turene Reality Tours tilbyr.

- Hvordan har du forestilt deg livet i slummen før du leste dette?

Få med deg resten av det som skjedde i India, og bli med videre på eventyr gjennom India via bloglovin', eller følg meg via mail (fyll inn mailadresse i feltet i høyremargen).

NB!: Jeg har ikke FB i Kina - og jeg kan ikke garantere at jeg kommer meg inn på bloggen heller, siden den er drevet av google. Preposter noen innlegg i dag, så det skal bli litt å lese framover.

No comments:

Post a Comment