April 28, 2013

Hjemkomsten

Det er så veldig godt å ha kommet hjem igjen. Jeg elsket India, og kommer garantert til å ta med meg andre nordmenn tilbake dit en gang i framtiden når kontoen smiler. (Ikke det at man trenger så mye penger der, for alt er himla billig.) Kina derimot, ble for stort for meg. Jeg fant kineserne bråkete og uhøflige, og med språkbarrieren i tillegg ble det for mye for meg. I Kina fungerer heller ikke det "europeiske kroppsspråket". Ti fingre er ikke ti, kryssa pekefingre som utgjør et kors er ti. Hvem kan tenke seg til det? Heldigvis hadde jeg lært meg å telle på kinesisk på første nattog, så pruting og taxi-betaling gikk rimelig greit.

Formen min i Kina var ikke helt det store. Svimmel, sliten og med en irriterende pannehodepine var dagene litt tyngre enn det de burde vært. Noe som garantert spille en stor rolle i mitt samlede inntrykk av "folkerepublikken" Kina. Hodepine og festklare kinesere ved middagsbordet er ingen god kombinasjon.

Jeg hadde selvfølgelig gode øyeblikk i strekøynenes land også. Sykkelturen i Yangshuo, synet av Terrakotta-krigerne, matlagingskurset, og vandringen på Den Kinesiske Mur er opplevelser jeg skal ta godt vare på. De øyeblikkene og opplevelsene nøt jeg til det fulle.

Ett stykk glad (les: redd) Eirin i Beijings crazye trafikk på vei til siste kinesiske måltid før hjemreise.

Jeg finner det veldig godt å være tilbake i et land hvor håret ikke dekkes av sandstøv, hvor jeg kan gå på supermarkedet uten å få menn som følger etter meg ute i gatene i etterkant, et land hvor jeg kan spise kokt potet og drikke kald melk, og gå på do uten å måtte sitte på huk. Det er også veldig deilig på å ha kontroll på om jeg kommer til å brenne av meg tunga, eller ikke, ved middagsbordet.

Flere oppdateringer, både skriblerier, videoer og foto kommer, så det er bare å henge rundt!
Følg meg via bloglovin' eller få oppdateringer på mail (fyll inn mailadresse i feltet i høyremargen.)

- Er det noe dere er mer interesserte i å høre om enn andre ting? Det kan være alt mulig. 

No comments:

Post a Comment