April 30, 2013

The military and me

Reisen min i Kina har fått meg til å savne militærlivet enda mer enn før jeg dro. For hver tjuende meter ute i gatene i Beijing var det et nytt uniformert menneske. Uten å tenke meg om søkte øynene mine etter detaljer som press i ermet, velstrøket rygg, blanke sko, god holdning og outstanding marsjteknikk.

Og da vi gikk som gruppe fullt påpakka med ryggsekker, vesker og det som er, gikk jeg min vante gang med kjeften lukka rett bak tur-guiden. Hvor vi skulle spilte ingen rolle for meg. Akkurat som om jeg skulle være bak det gamle befalet mitt. Hei løytnant!

Jeg har så alt for mange bilder av uniformerte kinesere. Og det ække lov engang.

foto:priv. (c)

- Hvilket likte du best?

//

My travel has made me miss the military life even more than I did before I left Norway. For each twentieth meter in the streets of Beijing there was an uniformed man. Without even thinking I seeked for well ironed shirts, polished shoes, good posture and outstanding march technique.

And when we were walking around as a group, with our big backpacks, I didn't say a word. I just followed our tour-guide without even questioning where we were going. Exact the same way as in the military. Hello Lieutenant!

I have way to many pictures of uniformed chinese men. Illegaly many.

- Which one do you like best?

Follow on Bloglovin with bloglovin' or by e-mail (fill in your e-mail adress in the white field to the right.)

April 28, 2013

Hjemkomsten

Det er så veldig godt å ha kommet hjem igjen. Jeg elsket India, og kommer garantert til å ta med meg andre nordmenn tilbake dit en gang i framtiden når kontoen smiler. (Ikke det at man trenger så mye penger der, for alt er himla billig.) Kina derimot, ble for stort for meg. Jeg fant kineserne bråkete og uhøflige, og med språkbarrieren i tillegg ble det for mye for meg. I Kina fungerer heller ikke det "europeiske kroppsspråket". Ti fingre er ikke ti, kryssa pekefingre som utgjør et kors er ti. Hvem kan tenke seg til det? Heldigvis hadde jeg lært meg å telle på kinesisk på første nattog, så pruting og taxi-betaling gikk rimelig greit.

Formen min i Kina var ikke helt det store. Svimmel, sliten og med en irriterende pannehodepine var dagene litt tyngre enn det de burde vært. Noe som garantert spille en stor rolle i mitt samlede inntrykk av "folkerepublikken" Kina. Hodepine og festklare kinesere ved middagsbordet er ingen god kombinasjon.

Jeg hadde selvfølgelig gode øyeblikk i strekøynenes land også. Sykkelturen i Yangshuo, synet av Terrakotta-krigerne, matlagingskurset, og vandringen på Den Kinesiske Mur er opplevelser jeg skal ta godt vare på. De øyeblikkene og opplevelsene nøt jeg til det fulle.

Ett stykk glad (les: redd) Eirin i Beijings crazye trafikk på vei til siste kinesiske måltid før hjemreise.

Jeg finner det veldig godt å være tilbake i et land hvor håret ikke dekkes av sandstøv, hvor jeg kan gå på supermarkedet uten å få menn som følger etter meg ute i gatene i etterkant, et land hvor jeg kan spise kokt potet og drikke kald melk, og gå på do uten å måtte sitte på huk. Det er også veldig deilig på å ha kontroll på om jeg kommer til å brenne av meg tunga, eller ikke, ved middagsbordet.

Flere oppdateringer, både skriblerier, videoer og foto kommer, så det er bare å henge rundt!
Følg meg via bloglovin' eller få oppdateringer på mail (fyll inn mailadresse i feltet i høyremargen.)

- Er det noe dere er mer interesserte i å høre om enn andre ting? Det kan være alt mulig. 

Beijing og Hamad International Airport


(Det øverste bildet her er et av mange turistfoto jeg har plaget kinesere til å ta av meg.)

Fra ti på tolv nattestid, etter tidenes mest langdryge innsjekkingskø i Beijing, jublet sinnet over barnekroken med Tom og Jerry-tv. Jeg var allerede sliten og klar for å dra hjem, men visste at jeg skulle bruke 18 timer på fly før jeg kunne plante rompa i sofaen hjemme. Jeg halvsov foran tv-skjermen, men i det minste var det ikke harkende, støyete kinesere der. 

Vel framme i Doha, Qatar, fikk jeg gratis underholding i form av lokalbefolkningen. Det er ikke hver dag jeg ser voksne Sjeik Ben Redic-er sitte å trykke iherdig i vei på sin iPhone 5 eller i kø hos Costa Coffee. (Jeg er ikke rasistisk på noen måte, det var bare den overtrøtte hjernen min som fant dette veldig underholdende.)


JEG ER HJEMME!

(Innlegg fra Kina, og flere videoer fra både Kina og India kommer. Jeg har levd i pysj siden jeg kom hjem fredagskvelden, og brukt tiden på viktigere ting. Slik som kokt potet, taco, sjokoladekake og klemmer. Håper dere tilgir meg det. :-) )

April 22, 2013

Geirangerfjorden? / Yangtze River

Båtcruise fra Chongqing til Yichang, Yangtze River, Kina dag 22-24

Fjordene kineserne er så stolte av kan ikke måle seg med norske i det hele tatt. Det gjorde det vanskelig å vise begeistring for de tåkelagte fjellveggene som omkransa Yangtze River. Ja visst var det mektig å seile inn mellom fjellveggene i skumringen - det var nærmest trolsk, men selve fjordtarmene - de kan ikke måle seg med Geirangerfjorden på noen som helst måte. Yangtze River skuffa meg. Men been there, done that. Var godt å ha muligheten til å slappe av til sjøskvulping. Noe annet enn partymusikken fra bargata i Yangshuo.

Sånn her satt vi nærmest halve turen på ekskursjonsbåten (meg, Preben, Casper)

Sistekvelden på båten var mer show. I tillegg til å halvsove på båt-ekskursjon til ”fabelaktige” The Lesser Three Gorges (type severdighet det står om i ALLE Kina-guidebøker) , som varte i fire timer, drista hele gruppa seg nemlig utpå karaokescenen på kvelden. Herregud, så morsomt! Synge karaoke i Kina og danse med kinesiske menn: CHECK! (Jeg hadde aldri i verden trodd jeg skulle røre mikrofonen. De som kjenner meg vet at jeg ikke synger foran andre. Men Priya, gruppas indisk-ætta australier, hadde et poeng da hun sa at jeg mest sannsynlig aldri kom til å treffe noen av dem igjen. Jeg hadde det kempeshow!)
Dere skal få se en video av meg og danske Helene danse med kineserne så fort jeg befinner meg utenfor The Great Firewall of China.

Sammen med en kineser

Båtcruise, Yangtze River, Kina dag 22-24

Om bord i President 2 cruises delte jeg rom med 28 år gamle Snowyin. På tur til båten hadde hun fått seg nye kinesiske venner. Alle menn. Dag nummer to ble jeg og Snowyin invitert med inn på rommet deres for å spise frukt. Det gikk ikke mer enn fem minutter før han ene begynte å vise interesse. Han prøvde seg på tegnspråk for å vise at han likte øynene mine, og Snowyin endte opp som tolk. De andre kara bare lo. Det kom spørsmål på spørsmål, om jeg hadde kjæreste, hvor i Norge jeg var fra, og jeg fikk høre at jeg var hjertelig velkommen til å komme på besøk i Kina. (Ikke noe ekkelt med situasjonen i det hele tatt. Døra ut til korridoren var åpen, og ingen som kom nær meg.)
Da jeg hadde fått nok av komplimenter jeg ikke forstod og kinesisk smalltalk, trakk jeg meg tilbake til rommet for å sortere bilder. 
Enveisflørten stoppa ved at kinamannen et kvarter senere kom og banka på døra med en gave til meg; en pose med røde klementiner. :-)
Sjekka opp av en kineser: CHECK!

April 21, 2013

Welcome to the city of birdflu

Shanghai, Kina, dag 29 

Dag tjueni dere. Jeg har nå vært på reisefot i over fire uker. De første ukene fløy - jeg elsket India. De siste ukene har vært litt traurige. Formen har ikke vært helt til stede, og nattogene og jeg er ikke helt venner. Babyer skriker, røykeværelsene er så og si rett ved siden av kabinene, mennesker vandrer hele natta, og kineserne står opp klokka seks hver_morgen. Nattoget sist natt gjorde i tillegg halve gruppa skikkelig forkjøla. Som om ikke jeg var i dårlig nok form fra før av. (Fikk noe dritt slengt i trynet på en bussholdeplass i Xi'an. Aner ikke hva det var. Men det har gjort at jeg i to dager nå har hatt skikkelig sår hals, sviende øyne og kløende ansikt. Heldigvis er det på bedringens vei nå.)

Sånn bortsett fra å være sliten på inntrykk, og mye farting - KINA ER SÅ SVÆRT!, så har jeg hatt det fint også. Gruppa jeg er med nå er veldig god. Det er flere yngre som reiser alene enn i sist gruppe, og jeg har noen å snakke fortrolig med - og å få en klem av.

Etter en sen vegetarlunsj (risikerer ikkeno) i dag, på det som må være Shanghais minste restaurant,  fikk vi alle noen minutter nedpå før vi dro til Circus of Shanghai. Utøverne var på min alder, sjukt vågale, og det gikk nesten galt opptil flere ganger. Har aldri vært så glad for å ha et stort skjerf å gjemme meg bak. 


I morgen blir det marked, orientation walk og Museum of Shanghai. Til førstnevnte er munnbind innkjøpt. Hejhej fugleinfluensa! 

Utsikten fra hotellvinduet mitt. (Det hersker ingen tvil om at jeg er i en storby. PS: Det er faktisk kinesere som kan engelsk her! LYKKE.)


- Noen av dere som har vært i Shanghai?

Hei fra travle Kina!


Hellå hellå! Kina er hektisk og beina jobber hardt. Landet er litt for stort for meg. Uredigerte bilder er nå servert. Che che!

(Takk til lisjpia, Ingvild, som driver bloggen mens jeg er i "strenge-regler-land". Tusen tusen takk!)




April 20, 2013

Kung fu panda

Chongqing, Kina, dag 23

Mamma, kan jeg få en sånn?

Følg meg videre gjennom Kina via bloglovin'  eller få oppdateringer på mail (fyll inn mailadresse i feltet i høyremargen). 

At the zoo

Chongqing, Kina, dag 23 

Etter å ha dekt primærbehovene; dusj, do og en liten lur, spiste vi lunsj. En deilig lunsj. Deretter løp vi, bokstavlig talt, gjennom dyreparken i Chongqing. Tretti kroner for tretti minutter hvor vi fikk sett både tiger, panda <3, antilope, neshorn og løve. Og kamel... Da vi hadde fått med oss det viktigste hadde vi tre minutter på å finne både utgang og taxi. Vi fulgte kartet, som de godtroende turistene vi er, og gikk retning den bakre utgangen. Tok sin tid før vi fant rett vei - og selve utgangen bestod av labyrintlignende murpassasjer. Ganske tydelig en utgang ingen andre enn forvirra nordiske turister bruker. 
Som om ikke trafikken her i Asia er kaos nok i seg selv, så kunne ikke taxisjåføren til meg, Casper og Sindre veien tilbake til hotellet, så vi endte opp i en biljakt etter Ida og Prebens taxi. 

Følg meg videre gjennom Kina via bloglovin'eller få oppdateringer på mail (fyll inn mailadresse i feltet I høyremargen). 

April 13, 2013

Kung Po Pork

Yangshuo, Kina, dag 20

Når dere leser dette sitter jeg for andre gang på et natt-tog. Denne gangen for 21 timer. Galskap.

Torsdag sprang jeg som en tulling fra det ene til det andre. Etter frokost var det tur for supermarked-shopping, lunsj (type popcorn og blåbær-smoothie), kalligrafi-time og kokkekurs. Hvilte ikke et sekund før jeg la hodet på puta i ti-tiden. Forsvant inn i drømmeland rimelig fort. Bieber, Rihanna og PSY klarte ikke trenge gjennom øreproppene den kvelden. (Hotellet jeg bodde på lå midt i ei travel bar-gate.)

Kalligrafikurset var veldig interessant. Vi jobbet både med figurer, stil, ord og uttale, og læreren så ut som han var tatt rett ut fra en Mulan-film.


Kokkekurset storkosa jeg meg på. Så gøy å endelig lage mat igjen! Vi lagde fire forskjellige retter, alle alene fra bunnen av. Vi fikk før hvert måltid en liten instruksjon, deretter fant vi vår egen wok og slengte oppi både grønnsaker, kjøtt, soyaolje, østerssaus og soyasaus. Og gud, så godt det smakte. Jeg svidde ingen ting, lo masse, og spiste for tre. Tommel opp!


PS: Eirin på kinesisk blir forresten Ai lén, som betyr good character. :))

Nihao 你好 !

April 12, 2013

Tour de China

Yangshuo, Kina, dag 21

你好 * !

I dag har vi syklet til det som visstnok skal være Kinas fineste naturområde. Jeg har ikke sett nok av Kina til å skrive under på dét, men vakkert var det. 
Vi dro opp til Moon Hill, som er Kinas svar på norske Torghatten. Mens resten av gruppa (de med friske bein) brukte en halvtime på å komme seg til toppen, fant jeg meg en fredfull restaurant med gyngebenker, leste i boka mi og ble spist opp av mygg. Jeg rusla meg også en liten tur, og kom i prat med ei søt kinesisk dame, som samlet på utenlandske sedler og hilsener på forskjellige språk.


Middagen spiste vi sammen hos en lokal gårdeier i et av husene oppe mellom fjelltoppene før vi syklet ned igjen via hovedveien. Hadde en deilig tur - men mistenker sterkt at jeg kommer til å kjenne det i rumpa i morgen.

Nihao = hallo