March 11, 2013

Nostalgi HMKG

Dette innlegget er en repost fra min tidligere blogg, da jeg har fullt opp med papirarbeid på jobb. Har min siste dag som barneskolelærer i morgen.

Det er så utrolig mye godt som strømmer gjennom kroppen min i skrivende øyeblikk. Til lyden av Highland Cathedral, spilt inn av musikktropp 2012 - min tropp, kommer store opplevelser tilbake fram i pannebarken.
Jeg husker blod, svette, tårer og slit nedi plasthall, min første drilloppvisning på slottsplassen - på bursdagen til mamma, konserten i Vang Kirke, hvor vi spilte Elsas prosesjon av Wagner så taket løfta seg.
Jeg husker latter og god stemning på rom 220, saxesloen til menneskene jeg bodde sammen med, utallige vendinger på x-plass, dansing og sekkepipespilling i kubegang.
Jeg minnes den x-tra bærten i svenskemarsjen, som ble lagt inn for å "skiple" drilltroppen, pannekakedagene i messa - hvor kp.3 alltid var først i køa, inspeksjoner hvor vi fikk om på "støv på list", julefeiring med kompaniet i musikksal med egenkomponert kompani-sang.
Jeg minnes egentrening med Dischler i x-hall og med Børsum på x-plass, korpsøvelser hvor korpset var musikken, festkonserten hvor vi spilte for ett fullsatt konserthus og drilltroppen viste seg for publikum for første gang.
Jeg husker vaktparadene, hvor det gikk opp for meg hvor stort det jeg var med på var (alle årene i skolekorps fikk full tilbakebetaling(!)) ; Folk strømte ut fra butikkene og stilte seg opp langs gatene der vi kom marsjerende opp Karl Johan fra Akershus festning.
Jeg drømmer meg tilbake til adrenalinet som suste rundt i kroppen på selveste 17. mai, da vi gikk oppover Karl Johan og spilte Gud Signe Vårt Dyre Fedreland foran slottet, og ikke minst avslutningsturen til Skottland; én hel måned i en av Europas flotteste byer, hvor vi gikk drilloppvisning for 8800 mennesker hver_kveld og ble kåret til Tattooens beste deltagere.
Jeg smiler lurt når jeg tenker tilbake på hvor redde de fleste av oss var de første ukene i rekrutten. Uvitende, forvirra, motiverte, og talentfulle garderekrutter med feltlua trykt ned i trynet. "Du e ikkje Ole på tur!!!" Men det gikk fint. Alt sammen. Vi fikk høre på gardeball at vi var en av de bedre kontene både slo-messig og musikalsk sett. Vi opplevde både oppturer og nedturer sammen, stifta vennskap for livet og opplevde noe vi aldri kommer til å få oppleve maken til igjen. Jeg er så glad for at jeg fikk ta del i alt dette. Det var magisk.
Hans Majestet Kongens Gardes 3. kompani i mitt hjerte.


- Vurderer du førstegangstjenesten? :-)

PS: Backpackertur-teksten er oppdatert.
Bli med på tur via bloglovin' eller via mail (fyll inn e-post i feltet i høyremargen.)

3 comments:

  1. Når jeg leser dette, blir jeg plutselig veldig klar over hvor mye jeg kommer til å savne å være karateutøver. Nå er det langt fra et like intenst og fullpakket program, men det kommer til å være rart å slutte å dra på stevner for å prestere.

    ReplyDelete
  2. Tror nok ikke det hadde vært noe for meg gitt :P Men veldig bra at noen har lyst ;)

    ReplyDelete
  3. Høres ut som man har det gøy i forsvaret ja :) Men er glad for at jeg ikke måtte på sesjon, ikke at jeg hadde blitt godkjent uansett, men dog.

    ReplyDelete