March 31, 2013

With indian traffic you never know what you get

 On the road again, tra la la la la la la la la la

Inni oss jubla vi alle sammen da vi så de store, hvite bilene som venta på oss på morningen. Endelig en komfortabel bil, ingen tuk-tuk eller jeep med lavt tak. Nuvel. Den første halvtimen (av 2,5) til fortet var fin. Resten av turen var det verre med. Bakerst i bilen var det ikke setebelter, og sjåføren kjørte som en indisk sjåfør (- mao*: alt av grøftekanter man kan kjøre i, kjører man i.) Det gjorde det heller ikke bedre at vi hver tiende meter ble stoppet av barn, tenåringer og dansende mødre i sari, som hadde laget veisperringer av stein og kjepper. De kakket på bilrutene og tigget etter penger, og ble hissige når vi ikke ga dem noen. ( Dette er de lavere kastenes måte å feire indiske Holi-festival på, i tillegg til å søle farge på hverandre. Det blir på en måte som halloween, bare at barna lager veisperringer og tigger penger istedenfor å gå fra dør til dør og be om godteri.) Vi ble også vitne til et slagsmål blant noen av de Holi-feirende tenåringene. Her snakker vi skikkelig slagsmål hvor de slo løs på hverandre med kjepper.

Sjåføren vår prøvde å kjøre over en av stein-veisperringene. Det gikk ikke som håpet. Steinene smalt oppunder bilen, og vi endte opp med motorstopp. Vi fikk motoren i gang igjen etter en liten stund, og det gikk fint i en tjue minutter til vi kom til Indias svar på hårnålssvingene i Trollveggen. Da fuska motoren flere ganger, og bilen gikk varm. Så der stod vi da - midt ute i Indias ødemark med en fjellvegg på ene siden av den smale veien, og en svimlende nær skrent på den andre siden. Sjåføren forsøkte flere ganger å trillstarte bilen - skummelt med tanke på omgivelsene og null belteseler. . Bilen starta av seg selv da hjelpen ankom. Alt i alt en ubehagelig opplevelse.Heldigvis gikk det bra. Vi kom oss dit vi skulle - uten varige mén, og fikk sett templet vi hadde rusha fra fortet for å rekke å se før stengetid.


Mams og paps: Jeg har det fint. Det var mest ubehagelig.

*mao: med andre ord.

- Har du opplevd noe lignende?

Følg meg videre på reisen gjennom India og Kina via bloglovin' eller mail ( fyll inn mailadresse i feltet i høyremargen.)

Amber Palace

Jaipur dag 4

Verdens nest lengste mur (36km lang).

foto: priv.

Follow on Bloglovin

March 30, 2013

God påske!

Klokka er snart halv tolv her nå, og jeg har nettopp kravla under dyna igjen etter en noe rar middag. Satt helt alene fra gruppa nede på hotell-restauranten, med en stirrende indisk familie rett ved siden av. Gamledama lo av meg og knaskra glad på brødet sitt, gamlefar stirra uhemmet, madamen ga blaffen i meg, og mannen hennes igjen prøvde å kikke diskret bort på meg - noe som var ganske vanskelig i og med at han ikke satt mer enn litt over en halv meter unna... For en gjeng.

Omnomnomnom.

Jeg kjente allerede på togturen fra Pushkar til Udaipur, hvor jeg er nå, at jeg var sliten. Så jeg tok likesågodt fram påskeegget mitt med norsk smågodt da vi kom fram, og la meg under dyna ( lakenet) noen timer, istedenfor å bli med resten av gruppa for å se på en neglekunstner og spise en noe dyrere middag. Klok avgjørelse.

Det er merkelig hvor slitsomt det kan være å ha det gøy. For jeg har det gøy. Jeg ler mye, men inntrykkene er mange når man skal få med seg alt som er å se i hver by man er i (har kommet til by nummer seks på åtte dager nå).


Gruppa jeg reiser med består av tre kjærestepar, fire venninnepar, også har du meg og Kari (29). Jeg er tjue, de andres alder strekker seg fra tjuefire til trettien. Vi tar vare på hverandre innad i gruppa, men jeg merker at det hadde vært godt å hatt med en venn. Hvertfall i dag  - det går nok over. Heldigvis har jeg et hyggelig norsk kjærestepar med på turen. Jeg sa før jeg dro at jeg ikke ønsket nordmenn i gruppa, men herlighet så godt det er å snakke norsk etter at hjernen har fungert på engelsk og tysk hele dagen. Og takk gud for dagboka mi.

- Hvordan har du det?

Bli med på tur via bloglovin' eller følg med via mail ( fyll inn mail-adresse i feltet i høyremargen.)
 

"Saaay: MONKEY!"**

Jaipur, dag 4

På apegudens (Hannuman) dag, tirsdag, besøkte vi Monkey Temple i Jaipur. Veldig spesielt, og veldig koselig. Fikk æren av å dele favorittfrukta mi med de søte pelskledde.

Templet i seg selv var også nydelig (jeg må ha kjærligheten til steinbygninger i fra mamma). Kvinner ikledd sine mest fargerike saris vandret rundt, både unge og gamle mennesker hadde samlet seg for å ta sin "holy dip"* i bassengområdene rundt om i templet, damer danset og spilte indiske instrumenter, og på himmelen danset solstrålene. Vi besøkte også et av templene i Monkey Temple, og knøt tråder rundt hånden til elefantguden. Det skal visst bringe lykke. Vi trakk også riskorn - om man fikk et oddetall betød det også lykke, og jo nærmere man kom tallet elleve, jo bedre. Jeg trakk elleve. :-)

Alle bildene er som vanlig beskyttet av loven om opphavsrett. Dvs. at du ikke har lov til å lagre eller publisere de uten mitt samtykke. Det er selvfølgelig lov til å spørre.


* hellig bad - for renselse innenfra.

**MONKEY er det nye CHEESE i foto-sammenheng.

Endelig internettforbindelse

Det er så mange power-outs her i India at jeg blir helt tullete. Det samme gjelder for serverne. Internett-serverne bryter sammen rett som det er. Men nå, nå er jeg her. Og jeg kommer til å ordne det slik at dere skal få noen innlegg ( ÅKEI - nå gikk det nylig en skabbete rev rett gjennom hotellobbyen. UÆH. Welcome to India.) Jeg skal fikse det slik at dere får noen innlegg hver dag framover, ting kommer i rekkefølge, bare litt senere enn planlagt. Og om det er noe dere lurer på underveis, så er det bare å fyre løs i kommentarfeltet på dette innlegget, eller sende en mail til eirins92@hotmail.com.


Bli med videre på tur via bloglovin', eller følg meg via mail ( fyll inn mailadresse i feltet i høyremargen.)

Skrevet 290313 kl. 22:15, men ble ikke publisert pga. nok en power-out. :)))

Orientation walk, Jaipur dag 3

Vi kjørte buss i syv timer for å komme oss til Jaipur, og da vi kom fram sjekka vi inn på tidenes kuleste hotell. Hotel Jaipur Inn er og har vært drevet av samme familie i flere generasjoner og ser ut som en brun, gigantisk versjon av huset til familien Wiltersen i Harry Potter. Virkelig. Så fint og snålt på samme tid.

Dagene i Jaipur var spennende og utrolig innholdsrike. Godt jeg skriver dagbok så jeg kan se tilbake hva jeg selv har vært med på, for for å være ærlig så er det vanskelig å henge med på alt.
Slik som nå, første dagen i Jaipur, tok vår CEO( guide) oss med ut på en "Orientation Walk". En slik "walk" er egentlig til for å gjøre oss kjent med byen vi er i - men overraskelsene på vår gåtur ville ingen ende ta. Etter ti minutter til fots fant vi plutselig oss selv sittende bak kameler, noen minutter etter å ha forlatt kamelene blindtestet vi krydder ifra boder på et marked, og, helt ut av det blå, kjørte vi lokal buss et kvartal, etterfulgt av en rundtur i et svært gullsmedkompleks hvor vi bl.a. fikk se hvordan de lagde de forskjellige designene. When Doshyant (CEO) says jump, we jump. Vi avsluttet dagen med en herlig middag. Indisk mat er så yummy.


Dag 4: Monkey Temple og Amber Fort - innlegg kommer!

- Noen som tør å gjette på hva de fargerike firkantene er for noe? :-)

Bli med på turen videre via bloglovin' eller mail ( fyll inn mailadresse i det hvite feltet i høyremargen.)

March 26, 2013

Red Fort og Taj Mahal, Agra dag 2

Dere: India eier.

24. kjørte vi lokaltog (knuser NSB) fra folksomme Delhi ned til Agra. Her chilla vi litt på en kafé før vi besøkte Agra Red Fort. (De første bildene.) Etter en middag som ertet smaksløkene var det tid for the breathtaking monument of Taj Mahal. (Visste du at samme mannen, som bygde selve hvite Taj Mahal til sin kone, planla å bygge sitt eget svarte Taj Mahal rett på andre siden av elva? Se for deg hvordan det ville sett ut.)
((Har ikke rukket å gjøre noe med de siste bildene. Det blir. Livet her er crazy - i det ene øyeblikket blir vi dratt av en kamel, så smaker vi på krydder på marked, og plutselig kjører vi lokal buss. Har ikke snøring på noe som helst. Og nå skal vi plutselig på en Bollywood-film på indisk kino.))


March 23, 2013

Monkey Business in Delhi

It's already strange to speak norwegian.

Til alle dere fine der ute: Jeg kom meg trygt fram. Fikk hjelp av en hyggelig mann til å veksle penger og finne taxi og slikt på flyplassen, og ble tatt imot av ikke mindre enn fem ivrige hotell-arbeidere som ville bære sekken min og passet på at taxi-sjåføren ga meg riktig beløp tilbake da jeg ankom hotellet. Inderne er nemlig glade i å beholde vekslepengene selv.

Nå ligger Kari, min britiske samboer, ved siden av meg og sover. Vi har allerede vært ute å snust på livet ute i de travle, overfylte gatene, og konkludert med at her liker vi oss.
Karol Bagh, bydelen hotellet vårt ligger i, består så og si bare av motorsykler og menn. Men selv om man nesten ikke ser kvinner ute i gatene, så er ikke mannfolka innpåslitne - bare én rickshaw-sjåfør maste på oss ei stund, men så lenge man holder øynene for seg selv, gjør de som oftest det også.

På vandreturen vår stoppet vi ved en ren jenteskole. Pikene var ivrige på å håndhilse, mens svar på spørsmål  om hvor gamle de var, endte bare i fnising.

Det er motorsykler overalt her, og rundt hvert eneste hjørne møter man noen som står og selger frukt, grønnsaker eller steker noe som ser ut som lomper.

I kveld får jeg møtt resten av gjengen jeg skal reise videre med, så skal vi ut på middag sammen.

- Hvordan er ståa hjemme i Norge, har dere det fint?

PS: Dere ligger fire og en halv time etter. Treiginger. ;-)

Bli med på tur via bloglovin' eller e-post ( fyll inn mailadresse i feltet i høyremargen.)

March 22, 2013

Spørsmålsrunde

Imens jeg vandrer hvileløst omkring på Helsinki Airport, leter etter godteri og forhindrer beina i å sovne, så kan dere få muligheten til å stille meg spørsmål. Spør om hva som helst, studier, garden, reisen eller meg. Svarer dere i løpet av uka! Selv skal jeg ut og finne en inder.


- Dere kan godt starte spørsmålene med : "Kjære Eirin... " :-)))

Helsinki > Delhi

Jeg lyser opp hver gang jeg ser en inder, også frister det sånn å huke tak i en, og bare : "Hei! Jeg skal besøke landet ditt! Smil." Jeg gleder meg sånn! Det er bare så synd at flyet mitt ikke går fra Helsinki før om 2 timer til. For det er ikkeno å finne på her. Blir vel snart sittende å spille kort med meg selv -for jeg har bestemt meg for at sove det gjør jeg ikke før jeg kommer på flyet.

1. Var heldig med beinplassen på sist fly. Tar flaksen med videre. 2. Dagens middag; god fiskesuppe!

- Vi snakkes i morgen, når jeg har landa i Delhi! Wiii

Oslo -> Helsinki

Herlighet for et surrehue. I dag har nervene ligget utenpå kroppen og slått knute på meg. Jeg har lett etter en teiprull i kjøleskapet, brødskiva mi føk ned i vasken da jeg skulle kaste brødsmulene, og på vei ut fra flyet klarte jeg å trykke feil pin-kode TRE ganger. Flink.

Nå, etter en frisk baguett og sårt tiltrengt vann til en nervøs sjel, som løper på do hele tiden, sitter jeg glad og fornøyd og venter på flyet videre. Surra nok for i dag. Og det med at en som reiser alene, aldri reiser alene, det stemmer rimelig bra det. Ihvertfall nå som jeg fortsatt kan snakke norsk med de rundt meg. Engelsken min er jeg veldig spent på.


- Hva gjør du akkurat nå? 

March 21, 2013

1 dag!

I dag har jeg klemt gode venner, pakka Ms.Osprey, og vært ekstremt irrasjonell; jeg har bare sosa rundt og spist av påskegodtet til mamma i hele kveld. Mitt sitt er jo nedpakka alt. Nervene ligger utenpå kroppen nå.
Og skolesøknaden min ja! Den er endelig innsendt den også. Må ærlig innrømme at jeg holdt på glemme den helt. Penger, tur-organisering, papirfiks, hadeklemmer, venneturer, vaksinasjonstimer, tur-handling, NM, - og alt annet jeg har brukt dyrebare minutter på siste tiden, har skubba søknaden lengre og lengre bak i skallen. Det er heldigvis i orden nå. Og lista, den ser ganske fin ut den. Bare samfunnsfaglige linjer i Oslo. :-)

Lot forresten noen lapper fly ut av pengeboka mi i går også. (Rart det ikke er ekko i lommeboka mi snart!) Brukte de på en lekker, rød canon-godbit, som jeg kan filme med. Det blir gøy både for meg og dere. Smil.


Krysser fingra for at jeg ikke roter meg bort på vei fra flyplassen i New Delhi til hotellet. Litt dumt å rote seg bort dag én. Sparer det til senere.

Bli med på tur via bloglovin' eller motta nye innlegg på e-post (fyll inn mail i feltet i høyremargen.)

Til Pappa: Lykke til med påskeegg-letingen på jobb i morgen! Jeg heier på deg!

- Hejhej, snakkes på Gardermoen! Eventuelt på flyplassen i Helsinki, om du tilfeldigvis skal dit. :-)

March 19, 2013

3 DAGER

Det er helt vilt at det bare er tre dager til jeg sjekker inn backpacker-sekken min og setter meg på flyet. Nå står jeg virkelig oppi det. Det er ikke lengre bare en fjern drøm eller vill tanke - jeg skal reise alene til strek-øynenes verdensdel. Når jeg har fortalt de rundt meg om turen min, har det alltid føltes så lenge til. Og nå bare: avreisedag, hallo! 3, drei, tres, tre dager. Mammamia.

Alt av reise-pikk-pakk(wups!) er klart til å pakkes i Ms.Osprey, og sommerfuglene i magen har fått selskap av en liten klump. En liten nervøs klump. For å reise fra familien sin første dag i påska er ikke hverdagskost. Men lur som jeg er, har jeg i alle fall kjøpt og fylt opp ett lite påskeegg, som skal få være med på tur - så er jeg hvertfall med familien i tankene. Også får jo de andre backpackerne muligheten til å smake mine favoritter. Hehe.

Foto: WC/ Jakub Halun

(Jeg har sagt det før - og sier det igjen: Dere som vil være med på tur må følge meg via bloglovin' eller mail( fyll inn e-post i feltet i høyremargen.) FB er nemlig forbudt i Kina. Smil.)

God stemning

* Kos deg med masse sjokolade. Det er ikke lov å stoppe etter tre biter!
* Syng høyt og skjærende i dusjen(evt. rent, om du er en av de som er beæret med sangstemme).
* Smil til fremmede ute på gata, og se hvilke reaksjoner du får tilbake.
* Steng av verden (les: logg av fb og legg vekk mobilen), og les ei god bok akkompagnert av en kopp med varme. (Oboy med honning anbefales!)
* Tilbring dagen med en god venn - og si til h*n at du setter pris på dem.
* Bruk en halvtime på å bare stirre ut av vinduet og la tankene vandre.
* Lag noe - et bursdagskort, ei bildebok, musikk, skriv et lite stykke poesi,  mal et vakkert maleri - vær kreativ.
* Sett av tid til deg selv, og gjør det du har lyst til.
* Omring deg bare med mennesker som gir like mye som de tar.
* Dans som en tulling til god musikk. Det spiller ingen rolle om det er til One Direction eller ACDC, eller om du er stiv som en stokk. Slå ut håret.
* Sykkel en tur på holka, og pris deg lykkelig for at du ikke har gått på trynet - og smil fordi du har kommet deg ut i friskluft. (Det har jeg gjort i  dag.)


- Hva skal til for å få deg i god stemning?

Bli med på tur via bloglovin' eller via mail (fyll inn e-post i feltet i høyremargen.)

March 14, 2013

Huet på rett plass

Jeg hadde nærmest glemt at reising medfører pakking. Så nå, etter ei god korpsøving, ble det hurtigpakking - klær og utstyr føk både hit og dit. I morgen er det nemlig NM i Janitsjar i Barteby! Jeg gleder meg som en liten unge. Et helt lager med klemmer skal spres til de jeg ikke har sett siden dimmisjon. Hurrahurra!

Sånn ellers denne uka så har dagene vært hektiske; jeg har hatt min siste jobbdag (tåre), holdt foredrag for skolekorpset(smekka sammen i hui og hast, men med stor suksess), handlet inn siste rest til reisa (uendelig med antibac-servietter og den obligatoriske backpacker-kortstokken!), jeg har jobba med skolesøknaden min (hvordan noen klarer å få fylt alle ti punktene på lista er for meg uforståelig), søkt boplass i flere kollektiv(vet du om noen som leier ut fra og med august - ta kontakt - jeg er veldig snill!), og jeg har i dag vært på korpsøving, hvor vi har finpussa på NM-stoffet (siste korpsøving på over fire måneder - uæh!).

Som dirigenten min bruker å si; "Det er viktig å ha huet på rett plass." Mitt er ikke på rett plass før mandag, tror jeg.
Musikkorpset Tempo under stevnet i Kristiansund juni 2011
Bildekilde

- Har du huet på rett plass?

March 11, 2013

Nostalgi HMKG

Dette innlegget er en repost fra min tidligere blogg, da jeg har fullt opp med papirarbeid på jobb. Har min siste dag som barneskolelærer i morgen.

Det er så utrolig mye godt som strømmer gjennom kroppen min i skrivende øyeblikk. Til lyden av Highland Cathedral, spilt inn av musikktropp 2012 - min tropp, kommer store opplevelser tilbake fram i pannebarken.
Jeg husker blod, svette, tårer og slit nedi plasthall, min første drilloppvisning på slottsplassen - på bursdagen til mamma, konserten i Vang Kirke, hvor vi spilte Elsas prosesjon av Wagner så taket løfta seg.
Jeg husker latter og god stemning på rom 220, saxesloen til menneskene jeg bodde sammen med, utallige vendinger på x-plass, dansing og sekkepipespilling i kubegang.
Jeg minnes den x-tra bærten i svenskemarsjen, som ble lagt inn for å "skiple" drilltroppen, pannekakedagene i messa - hvor kp.3 alltid var først i køa, inspeksjoner hvor vi fikk om på "støv på list", julefeiring med kompaniet i musikksal med egenkomponert kompani-sang.
Jeg minnes egentrening med Dischler i x-hall og med Børsum på x-plass, korpsøvelser hvor korpset var musikken, festkonserten hvor vi spilte for ett fullsatt konserthus og drilltroppen viste seg for publikum for første gang.
Jeg husker vaktparadene, hvor det gikk opp for meg hvor stort det jeg var med på var (alle årene i skolekorps fikk full tilbakebetaling(!)) ; Folk strømte ut fra butikkene og stilte seg opp langs gatene der vi kom marsjerende opp Karl Johan fra Akershus festning.
Jeg drømmer meg tilbake til adrenalinet som suste rundt i kroppen på selveste 17. mai, da vi gikk oppover Karl Johan og spilte Gud Signe Vårt Dyre Fedreland foran slottet, og ikke minst avslutningsturen til Skottland; én hel måned i en av Europas flotteste byer, hvor vi gikk drilloppvisning for 8800 mennesker hver_kveld og ble kåret til Tattooens beste deltagere.
Jeg smiler lurt når jeg tenker tilbake på hvor redde de fleste av oss var de første ukene i rekrutten. Uvitende, forvirra, motiverte, og talentfulle garderekrutter med feltlua trykt ned i trynet. "Du e ikkje Ole på tur!!!" Men det gikk fint. Alt sammen. Vi fikk høre på gardeball at vi var en av de bedre kontene både slo-messig og musikalsk sett. Vi opplevde både oppturer og nedturer sammen, stifta vennskap for livet og opplevde noe vi aldri kommer til å få oppleve maken til igjen. Jeg er så glad for at jeg fikk ta del i alt dette. Det var magisk.
Hans Majestet Kongens Gardes 3. kompani i mitt hjerte.


- Vurderer du førstegangstjenesten? :-)

PS: Backpackertur-teksten er oppdatert.
Bli med på tur via bloglovin' eller via mail (fyll inn e-post i feltet i høyremargen.)

March 9, 2013

Ospreysekk

Dere må hilse på min nye følgesvenn, Ms. Osprey med barn. For to lapper kom hun til meg i går, pakket inn i gråpapir med bilde av de søteste presanger på innsiden (ekstase i bilen til Sunniva når jeg oppdaga dét ! ).
Med barn er hun på omtrent 85 liter - etter fødsel ca. 73. Barnet (dagstursekken) er altså på omtrent tolv liter. Dagspakninga fra filmen - den får jeg alltids bruk for senere. Kjekt å ha.

Da jeg bestilte sekk var det mye fram og tilbake, for jeg var redd den skulle bli for liten. Nå kan jeg hvertfall skrive under på at den ikke blir det... Heller tvert i mot. Jeg får jo nesten halve meg oppi!


Sekken er en Waypoint 85l damemodell.

Om dere ønsker å bestille reiseutstyr vil jeg anbefale chillout på det varmeste. Knall service - jeg ble oppringt på tirsdag da de skulle pakke sekken, for de hadde funnet en mulig feil i hjemadressa mi - og i samme samtale informerte de om at jeg kunne velge et regntrekk i en størrelse mindre enn det jeg hadde putta i handlekurva, mellomlegget(pengene som ble til "overs") skulle de returnere. Og pengene var inne på konto en time etter samtalen de, og i posten kom fin sekk med passende regntrekk.
Sekken ble bestilt på mandag, og torsdag kunne jeg hente den på på posten, portofritt.

Bli med på tur via bloglovin' eller via mail (fyll inn e-post i feltet i høyremargen).

Jeg er spent på hvordan den nye sekken min oppfører seg ute på eventyr.
- Har du noen erfaring med Osprey? :-)

Old Man

Fin sang for en fin lørdagskveld.

March 6, 2013

My cup of tea





De to siste tegneseriestripene / Tegnehanne

I dag har jeg hatt  mine siste dager som nålepute på seks måneder. Lommeboka jubler, og gulfeberen koser  seg i lag med hepatitten i kroppen min, for ikke å glemme kolera-bakteriene. Sistnevnte er drikkevaksine, og jeg ante ugler i mosen allerede da jeg lukta på bruse-pulveret vaksinen skulle blandes ut med for å smake bedre. Det lukta deilig bringebær. Sånt funker aldri. Fyttikatta.

Bli med på tur via bloglovin' (klikk på neshornet i høyremargen) eller følg meg via mail(felt i høyremargen).