February 6, 2013

På andre siden av læreplana

Å jobbe på barneskole med sine tidligere lærere som kolleger er det elevene mine ville kalt: litt rart. Og jeg er helt enig med dem. Samtidig så liker jeg det. Det gjorde at jeg gled fort inn i miljøet, og de jeg kjenner fra før av har selv sagt at det er godt å ha kjentfolk å forholde seg til.

Det går ikke en arbeidsdag uten at jeg ler eller smilet går rundt hodet. Barna jeg i begynnelsen ikke visste helt hvordan jeg skulle forholde meg til (å sette en tjueåring til å undervise femten sjuåringer er ikke bare bare), kjenner jeg nå at jeg kommer til å savne. De er så søte der de farter rundt med alskens verdenskriser å tenke på; tretimerskjæresten deres har slått opp, de har gått på trynet ned trappa, "han slo først", eller melkelista stemmer ikke så han som skulle ha kakao har fått lettmelk. Det er de øyeblikkene som gjør at jeg må riste på hodet, ta en av de småfrustrerte guttene eller jentene til side, og snakke noen ord med dem.

Samtidig så har jeg de øyeblikkene hvor alt bare er kos; Malestunder i kunst og håndtverk hvor jeg også kan sitte og male sammen med dem, rolige lesestunder hvor alle ungene har hodet på pulten og er  h e l t  stille, vanligvis skravlete jenter som under konsert bruker armen min som pute og bare nyter musikken, og SFO-elever som løper etter meg når jeg er på vei hjem fra jobb, bare for å overfalle meg med en "hadet"-klem.

Her en dag ga jeg noen fremmedspråklige elever en tekstoppgave med tittelen "Å lære norsk". Én elev skrev at pappaen hans var verdens beste, og at han lærte mer av ham enn det bøker noen gang kunne gjøre.

Jeg elsker jobben min.

Da jeg starta på den barneskolen jeg nå jobber på, trodde jeg ikke at jeg kom til å få minimum tjue faste undervisningstimer i uka. Jeg har mye å lære barna, men tross alt, så er jeg bare tjue og uten utdanning. Det går an.

Nye utfordringer? Kast deg uti det. Det er godt mulig du kommer til å elske det.

Her står jeg som innerste fløytist. Rode 4, rekke 4. 


1 comment:

  1. hehe så hyggelig å "henge" med lærerene sine igjen da :)

    ReplyDelete