February 14, 2013

Dragningen mot dypet

Tekstutdrag, Dragningen mot dypet av Carol Goodman
Innledning «Innsjøen i drømmene mine er alltid islagt. Den er aldri sommersjøen med skygger fra furutrærne som danner svarte flekker på vannet, eller høstsjøen med en overflate som et teppe brodert i rødt og gull, eller sjøen en vårnatt når den ligger perlestrødd av måneskinn. Innsjøen i mine drømmer reflekterer ingenting; den er matt og hvit som en stengt dør, forseglet av is som stikker nesten tjue meter den til sjøbunnen av kalkfjell.
    Jeg skøyter lydløst over dette trygget dypet, skrapningen fra skøytene blir absorbert av en puteliknende, grå himmel. Jeg føler styrken fra den tykke isen gjennom fotsålene mine, og jeg skøyter slik jeg aldri har kunnet skøyte i virkeligheten. Uten ustøe ankler eller ømme lår skøyter jeg like lett og fritt som om jeg flyr. jeg skøyter slik skøyting ser ut, ikke slik skøyting føles.
    Jeg strekker meg i lange, smidige åttetall og svaier ryggen i de hurtige spiralene mens det lange håret mitt gnistrer i den kalde, tørre luften. Når jeg hopper, svever jeg høyt over sølvisen og lander presist og sikkert, lik en pil som treffer målet. Hvert skøyteskjær er langt og perfekt og krysser det foregående mens det fletter slyngtråder av is og luft i spruten som sprer seg ut bak meg.
    Så kommer øyeblikket da jeg er redd for å se ned, redd for å se hva jeg får se under isflaten, men når jeg ser, er isen like tykk og ugjennomsiktig som tykt lintøy, og hjertet mitt slår lettere. Jeg er vektløs av lettelse. Mine piruetter er like uanstrengte som blad som virvler i vinden; de fine strekene som skøytestålet risser inn i isen, er like elegante som kalligrafi. Det er først når jeg kommer fram til strandkanten og ser meg tilbake, at jeg oppdager at jeg har laget et mønster i isen, et ansikt som er kjært og har vært borte lenge, og jeg ser det atter en gang synke ned i det svarte vannet.»

Foto: simplyalexis

Originaltittel: The Lake of Dead Languages
Boka handler om Jane Hudson, som etter tyve år drar tilbake til jenteskolen hun selv gikk på for å undervise i latin. Da hun gikk der, tok tre av hennes nærmeste venner sitt liv. Og nå, tyve år etter, begynner historien å gjenta seg.

Anbefales på det sterkeste om du liker å få frysninger nedover ryggraden når du sitter og leser i lyset fra nattlampa. Dette er ei usedvanlig god krim-bok!

- Har du noen gode bøker å anbefale meg? :-)

Follow on Bloglovin

No comments:

Post a Comment